EKRA
Three Column CSS Layout

Brukarar

Husmannsplass
1. Anders Johannesson Trondberg
2. Trond Andersson
3. Ola Trondsson
4. Trond Andersson Hestetun
5. Ola Eiriksson Hestetun

Vestre Ekra

1.Knut Persson Nundal
1.Per Knutsson
3.Håvard Knutsson
9.Tomas Nilsson Holsæter



Kilde: Bygdebok for Årdal, slektsbandet



Under oppbyggingen av www.nundalen.no vil det forekomme feil og mangler. Det kan være opplysninger som ligger på feilt sted.
Det kan være feile fargar, feile bilete mm. Finner du feil og manglar så send nokre ord om det. Har du bilder eller tekst,
ja so ville det være fint om du ville bidra til at denne sia blir best mogelig

Det du ikkje viste at du ville veta:

Litt om Bjørka eller Betula pendula
Om: sopelimar og sko
Bjørk er det treslaget som har vore mest anvendt i gammal tid. Ved av bjørk var det beste brensel og kvistene blei nytta til sopelimar.
Nevaren blei bruk til taktekking, kurvfletting og skrivepapir.
Til og med sko blei laga av bjørkenever (birkebeinarane).
Den brune innerbarken blei i stor utstrekning brukt til garving av skinn.

Om: farging
 Lauvet ble bruk til farging. Det gav grøne eller gulbrun farge etter kva ein tilsette. Eit gammalt godt råd i denne sambanden:
Vil du ha gule og fine egg til påske er det bare å legge bjørkeris i kokevatnet. Elles var bjørkekvister regna som eit godt middel til å holde fluer borte frå husa med. Likeeins blei dei lagt under sengene mot maur.

Om: bjørkeris
At bjørkeris ble brukt i barneoppdragelsen kjenner dei fleste til.
Peder Claussøn Friis som var prest og folkeopplysningsmann på 1600-tallet, hadde dette å seie om bjørkerisets nytte:
"Grenene bruges till Riis at affue Børn med i Scholer oc Huse, aff huilcken det maa regnes it velsignett Træ iblant alle andre".

Om: folkemedisin
Også innan den eldre folkemedisin hadde bjørk hevd. Både blader, bark og saft blei brukt. Utkok av lauvet mot nyresykdommer, sår hud, sprukne lepper, frostsår, verkefinger og som omslag på gikt. Blad mot øreverk og tannverk.
Bjørkesevje-sirup mot forkjølelse og bjørkeriset hjalp mot gikt. Alt i alt var bjørk ein mye anvendt legeplante som også ble tillagt overnaturlige krefter.

Om: Forfedranes ånd beskytter garden
De kvite, vakre bjørkene ble ofte planta som tuntrær og de ble ofra til. Der skulle åndene til forfedrane holde til og beskytte garden, dersom de bare ble husket med ein bolle øl i ny og ne.

Slindebjørki
Hvilken posisjon bjørka har hatt i den norske folketroa gir den gamle "Slindebjørki" oss et bilde av. Den vokste på ein gravhaug på Indre Slinde i Sogndal, men blåste ned under ein hauststorm i 1873. Langt inn i det 19. århundret blei det ofra ei kanne øl til treet kvar jolekveld.

Om: Heksekostar
Enkelte gangar ser ein noen underlige greinsammenhopningar på greinene til bjørka. Disse ble kaldt marekvister eller heksekostar og skyldes et soppangrep. Når trollkjerringane red til møte med fanden, var disse de beste ridekostane. Å henge ein marekvist over senga skulle være et sikkert middel mot mareritt, hengte ein heksekostar i stue og stall beskyttet dei mot skrømt.

Om: fiske
Før meteorologiens tidsalder måtte dei gamle ta varsla for været av ting rundt seg. Her var også bjørka til hjelp. Hang det dråper i bjørkeblada, blei det sagt at ein kunne vente regn. Var bjørkestammene mørke, måtte ein belaga seg på uvær. Eit anna gammalt merke var at når bjørkeblada blei så store som museøre om våren, skulle fisken bite.

Om: bruk av bjørk
Det er de to største artene av bjørk, hengebjørk og bjørk som kan anvendes på kjøkkenet.
Blada egner seg til salatar, råkost og urtete, og ein kan lage avkok til å ha i badevatnet.
De små nyutsprungne bjørkeblada har ein pikant smak forutan at dei er ein av de beste C-vitaminkillene vi har. Bjørkeblad smaker friskt og krydra som grønt: Dryss det over potetene eller ostematen.

Livskrafta frå bjørka
Sevja kan vi også nyttiggjøre oss på forskjellig vis. Men vær oppmerksam på at tapper du sevje, tapper du også noko av livskrafta frå bjørka. Gå derfor forsiktig fram og tapp ikkje for mye av kvert tre. Ca 5 liter er regnet som forsvarlig frå ei stor bjørk, ein merker da vanlegvis ingen skade, men trær som er spesielt verdifulle, bør likevel få stå i fred.
Tapping
Tappingen foregår slik: Bor et 2-3 cm dypt hull i bjørkestammen 70-80 cm over bakken. Sett ein røyrstump inn i hulla.
Saftene samlast opp i ei plastbøtte eller lignende under røyrstumpen. Med ein gang tappingi er ferdig, må ein plugge hulla godt til med ein treplugg, som skjæres av slik at den ikkje ragar utanfor håle. Dette på grunn av faren for soppinfeksjon.